03.08.2016

Kartverket anbefaler Snig med g

Nasjonsbygger Ivar Aasen kalte i 1884 sørlandsk "meget blødt" og meinte at "Konsonanterne udtales på den letteste og simpleste måde." Aasen la for sikkerthed skyld til at sørlandsdialektene var i en "Oppløsnings Tilstand hvori de nationale Former mere eller mindre ere forsvundne." Sørlandsdialektene måtte altså fornorskes og skageraklydene bort fra stedsnavn og gader. 

1907 kunne ikke Norge bli "norsk nok." Stedsnavnene måtte til pers, b/d/g ble erstatta med p/t/k - også på Sørlandet. Den eneste som tordna mod den nye revideringen av stedsnavn var Vilhelm Krag, som blant annet skrev at "Skålevig, Brøvig, Møvig og Kjevig har faaet en stutt og barsk Konsonant i Enden, som gjør dem ganske ukjendelige for os."

Sørlendinger flest så kanskje ikke på den nye stavemåden som et problem, de udtalte jo fremdeles "Kjevik" for Kjevig og "Snik" for Snig. Men dette er nå i ferd med å endre seg: Tar man f eks bussen i Kristiansand leses "gater" opp - med tydelig t. Forskning viser at de blaude konsonanter forsvinner fra sørlandsdialektene og dermed går 700 år gamle stedsnavn i glemmeboga. 

Mange tror at sørlandske "viger" og "gader" er en arv fra unionen med Danmark. Det var nok derfor sørlandske blaud tale fikk lavstatus udover på 1800-tallet, og kulminerte i nasjonal frigjøringsrus i 1905. Men skageraklydene er mye eldre enn danskeunionen - de er fra 11-1200-tallet. Derfor blir det historieløst når Statens Vegvesen skilter stedsnavn som Snig som "Snik," Fevig som "Fevik." Vegvesenet velger å gå imod Kartverkets anbefalinger som tilrår å skrive "Snig" og bruge blaude konsonanter på veiskilt og kart. 

I vår tid forsvinner skageraklydene - også i stedsnavn. Viktig kulturhistorie holder på å gå tapt - hva gjør vi? Kan Sørlandet få stedsnavnene sine tilbage igjen? 

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar