02.03.2017

Kråge

Kråge kommer av norrønt kraka og er opprinnelig et lydord som hermer fuglens skrig. Kråger er av spurvefamilien, grå med svarte vinger, hale og hode som lever i nord hele året - og som er en populær art og fyre for. Kråger lever i par - Krage søger mage - og kan holde sammen i over tyve år. Begge kjønn hjelper med reirbyggingen og oppfostringen av ungene. I Norge er en by oppkalt etter kråga: Kragerø. I folketroen har "urokråga" blitt sett på som et varsel om død og elendighed. Men kråger er glade i bling, og mener det er gull alt som glimrer, eller i det minste krågesølv. Kråger er legne og stuber gjerne kråge i lufta for å tøffe seg. 


Krågestub

Å stube hauekråge er ein gøy leg som går ud på å stube som ei kråge på mygt underlag. Ein sødlending sidder på hug; håndflader og baghaue i bakken. Så gjelder det å stube fram - eller tilbage - med fua i fjeset. Det er lurt å ha pause mellom hvert hauestub, for å unngå svimmelhed og omtågahed. Er det flere som stuber hauekråge samtidig; hold avstand, slig at man ikke ender opp i éin stor kjerringknude.


Krågeslott

Krågereir fremstår som evige oppussingsprosjekter - rodete krågeslott som stadig finner nye retninger å stikke ud i. Representanter for menneskeden som Pippi Langstrømpe, Drakula og Magica fra Tryll og har videreudvikla krågenes byggestil til fullkommenhed med sine udstikkende tårn og tagudspring i sine ville slott og skyskrabere. Men vikingane var først her i nord med sine Stavkirkene - men sprigende staver i alle retninger og udyr som stikker ud på Krågeslottet.


Krågeboller er runde havdyr med pigger som eder tare og kryb på steiner og hard sjøbunn. Kalkskallet består av ti pladerekker fra pol til pol; fem av pladane har sugefødder. Sjødyret lever et litt tøysete oppner-liv der munnen sidder på undersida av kroppen og fua på toppen.



Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar