abbelsinbåd […………] bådforma fruktkjødd under tykk, orange abbelsinhudoverflade, nyttige
miniskib om du har skjørbug eller bare vil holde deg sunn og spreg.
Abbelsinskib, lasta med c-vitaminer, har det med å seile inn på ubådmanér i et munngab
nær deg ved jule- og påskehøytider.
abekatt […………] hårete forløbsdyr for menneskeheden, som
svinger seg fra tre til tre i Dyreparken udenfor Kristiansand. Aber har fødder
som ligner hendeane og kan ede blaudis med både armer og bein. Abekatter er
noen riktig spøgefugler som elsker abestreger.
ablegøye […………] abestreg der l-en i ordet på
ablegøyevis har bytta plass fra det opprinnelige ordet abe-løye, og så
har ertekrogen g har plutselig hoppa inn ordet og gjort det enda gøyere.
Hva vil abeordet finne på rundt neste sving?
age […………] ordet kommer av norrønt “aka” som betyr
reise. På Sørlandet bruger mange fuagebrett som framkomstmiddel til
barnehave, skole og jobb. Les mer om det vinterlige transportmiddelet i Sørlandsk
pegebog (2016).
allmennkunnskab […………] det alle burde vide. For at flest mulig
skal ha allmennskunnskab er det viktig med mødeplasser: gader, streder,
allmenninger, bøger, konversasjonsleksika og sosiale medier - fellesområder
mange har adgang til og kan ydre seg på.
bag […………] 1) plassert på modsatt side av et objekt i forhold til
den som ser; bagside. 2) se fu, smagen er som bagen.
bageri […………] produksjonssted og udsalg av rygende ferske
velduftende bagevarer. Nysteikt hveddebrød, hveddeåger, blaudis og andre
sødsager, med eller uden gluden, fås ved bageri over heile Sørlandet. Men det
er uenighet bagere i mellom hva skolebrød heder på sørlandsk. Mens man i
resten av Norge forholder seg skolebrød eller – bolle heder bagverket her i sør
skillings i Mandal, tolvøres i Kristiansand, pai i
Vennesla, porke i Grimstad og purke i Arendal.
bagevje […………] elveområde rett etter en skarp yddersving,
eller udskydende nes. Der finner elvevannet det for godt å renne modsatt vei fra
resten av elva. Ordet også bruges i overført betydning om å havne i en tilstand
der man ikke lenger er med der det skjer.
barskab […………] ikke observert på Sørlandet.
beidemakk […………] myge, lealause og langstragte underjordiske vesener som har en
forkjærlighed for feid madjord. Beidemakk eder rådna planterester og graver
tunneller og tilfører jorda slig dyrebare næringsstoffer og luft.
bide […………] bruge tennane til å rive noe laus,
eksempelvis et stykke fruktkjødd fra et eble. Man kan også bide negler,
generelt være en grinebider eller bide tennan innbitt sammen- Dette er noe
sørlendinger hyppig gjør midtvinters når det er bidende kaldt. Man kan da observere
flogeslag, dybe kjevespenninger og stivna grimaser hos blåbleige sørlendinger.
blaud, blød […………] kommer av norrønt blautr og betyr
myg. Da myge ting i gammel tid også ofte var fuktige, er det mange som bruger
ordet i betydninga våd. Men en madrass kan være blaud uden å være våd,
blaudkage myg uden å være rennans, blaudkogte egg er det modsatte av hardkogte,
blaudhjerta det modsatte av hardhjerta. Ordet blød, med monoftong kan
ses som sosiolekt, en variant som viser sosial
tilhørighed i et høyere lag enn det mer folkelige blaud med diftong.
blodomløb […………] den flydende, rødlige livsvæska gjør
kroppslige krumspring fra hjerteroda og ud i kroppen døgnet rundt. Oftest går
blodet i sine vandte baner, men det hender blodet også finner en vei ud av
kroppen - med jevne mellomrom.
bløffmager[…………] tøysekopp som finner på, udtrykk i poker når man lader som man har
bedre kort enn man har.
bod […………] mulkt, vanlig straffemetode for småsager
som f eks feilparkering eller for høy fart der det pålegges å betale et bestemt
beløb til det offentlige, i form av en parkerings- eller fartsbod. Bod henger
sammen med verbet “bøde.” Forhåbentligvis trenger man ikke bøde med livet, men
heller bøde på lodder eller fiskegarn.
bog […………] ei bunke ark, sydd heller limt sammen, som man
kan bla og lese i. Ordet kommer sannsynligvis av treslaget bøg, da man
før skreiv og rissa i treplader. Mange tror at bøger vil erstattes av digitale lesebrett,
men det har aldri har vært gitt ud flere bøger på papir enn i vår tid. Heller
ikke lommebøger og kogebøger går i glømmeboga, virker det som. Se opp for
bogormer, som i overført betydning er mennesker som sluger bøger, men som i
eldre tid var et problem; da bitte små larver borra ganger i og åd seg gjennom
bøger.
brag […………] kort massiv lyd, rumling, smell. Brag kan lyden
av sjokkbølger som følge av rask udvidelse av luften rundt lynet; et tornebrag.
Brag henger sammen med ordene brekke og bråg. Om man laver bråg er man en
brågmager, ei urokråge som banner i kjerka og som bestemt bør vises ud
av menigheden.
brug […………] en betegnelse som kan bruges for
virksomheder, blant annet innen industri og landbrug, som gårdsbrug, fiskebrug,
skogbrug eller savbrug. Man kan være en bruger - eller misbruger, som bes svare
på stadige brugeundersøgelser. I forbrugersamfunnet, med brug og
kast-mentalitet, blir det mer og mer viktig med gjenbrug.
brøyde […………] er å seg rydde vei, i snødrev eller blant
folk. Man kan f eks ploge seg gjennom forsvaret på håndballbanen, og bli dømt
for brøyd, eller å skrabe veien tom for snø, ved hjelp av en brøydebil og
brøydestikker, derav brøydekanter man kan sidde på og dingle med føddan fra.
båd […………] omtales oftest i bestemt form entall, Båden,
og betraktes som en del av familien. I moderne vennskabelige bådfellesskab
bytter man på å lufte båden blant holmer og skjær. Fortøying skjer med
bådmannsknob, ikke kjerringsknude, da kan båden da i beste fall kan gjenfinnes regans
aleine langt udi havgabet. Båder av større format kalles skib eller cruiseskib,
og er lasta med mange lag av flydende turister.
crazyhedsskala […………] abstrakt, pseudovidenskabelig måleenhed for
galskab, de fleste sørlendinger rager nok ganske høyt. Se også greit.
drab […………] ta liv; et lide blikk kan øyensynlig drebe,
heilt dræben er det om noe er forferdelig kjedelig og ugreit. Karakterdrab
i skjul er kanskje den mest benytta drabsmåden her nere på Sørlandet, ifølge mydane,
men kanskje stikker ikke dette så dypt? I avhandlinga Sørlandet – fra terra
incognita til sommerferieland fra 2013 beskriver historieforsker Dag Hundstad hvordan fremstillingen
av sørlendinger endra seg på begynnelsen av 1900-tallet, muligens for å tekkes
turister. Sørlandsdiktere som Vilhelm Krag og Gabriel Scott skrev om den
joviale og underfundige gamle fiskerkrogen på brygga. Hunstad viser hvordan
dette bildet av den blide sørlending
overtar for tidligere forestillinger om egdene som stridbare og handlekraftige.
drid […………] illeluktende, brun etterladeskab som kommer
ud av fua. Vil man bli kvitt noen kan man si drid og dra, sjøl om det er
sabla dredent sagt. Drid bruges ofte som forsterker: dridfin, dridsur, dridfed,
dridfornøyd, dridarbeid, dridtrøtt, dridvêr, med mer.
dråbe […………] bittelida mengde av vann, eller annen
flydende væske, under ei
syltynn, kuleforma overfladehinne. Dråber
kan lave alt fra tåge og skyer til regnbuer, sistnevnte er sollys som brydes
gjennom regndråbane i slufta of slig laver et farverigt bånd over himmelen.
Dråber kan spre dessverre spre sygdom; dråbesmitte, og det skal kun til en
liden dråbe for å få et fullt glass til å flomme over. Noen dråber smager bedre
enn andre; edle dråber eller styrkedråber i form av kruttsterk kogekaffi - med
eller uden fløde.
dug […………] stykke av tøy, papir eller voks til dekking
et bord, nese, bryst, himmel eller hav. Kan legges over noe, eller spennes fast
via master eller stenger: borddug, brystdug, bassengdug, nesedug, seildug
eller teltdug.
dumskab […………] lide gjennomtenkt naudenhed eller
tåbelighed. Noen ganger må man rett og slett bare be Om forladels.
døbe, døybe […………]
av norrønt "deypa" betyr dyppe,
fortrinnsvis i vann. I menigheden bruges døbefont basseng til dette overgangsritualet
for nyfødt eller fjortis. Døybing kan også være en litt røff vinterleg der man
gnir hverandres snydeskaft og rosa eblekinn inn med snø.
døråbner […………] person som åbner ei dør (også i overført
betydning) eller ein bryder du kan trykke på, om du ikke kan eller orker å åbne
inne- eller ydderdøra.
eig […………]
hardført og mytisk treslag med solid trefod som
kan holde det gående i over tusen år og huse utallige dyreslag og kryb i sitt
eget kretsløbsystem. Ei hul eig har vært brukt til alt fra postkasse,
gjemmested og kjøleskab igjennom tidene. At eiga har vært viktig på
sørvestlandet kan man se av alle stedsnavnene med eig: Eg, Eig, Eigersund,
Eigeland, Eigeheia, Eigestøl, Eigevann, Egelunden, Eigetjønn. Eiga kan bruges
til båder, dører og møbler, eiger i hjul
og eigefad til edle dråber. Sørlandets eldste eig er Mollestadeiga i Birkenes.
Tenk hva den har sett av folk og fe gjennom tida!
fad […………] stor tallerken til madprodukter, eller
beholder til å lagre vin, øl eller olje. Man skal holde fingran av fadet, om
ikke der er et oljefad, som bruges til musikkinstrument.
feidetirsdag […………] siste dag før faste i kristendommen, mellom
blåmandag og askeonsdag. Feidetirsdag er den offisielle pannekagedagen, og maven
skal tradisjonelt fylles opp med feid og sød mad.
flyde […………] bæres av ei væske, som f eks en flåde,
flydevest eller flydebrygge. Ordet bruges også i overført betydning;
flydskjema, flydsone, trafikkflyd og informasjonsflyd.
flødepus […………] sabla sød gud. Ikke alle menn er glade i å
bli kaldt flødepus, og foretrekker heller å bli kjegas, spreging
eller sødnos.
fod […………] er som oftest én av to (fødder) som bruges
til å gå, stå og hoppe med. Føddan har sine egne fodgjengerfelt, men kan
de bruges tl å skrive ei fodnode?* Å være på god fod med betyr å være
vel forlikte. Idretten fodball er oppkalt etter kroppsdelen, i og med
fodballspillere vil sparke fodballen i mål i modspillermålet. Oftest blir det
stang du for den flinkeste fodballspilleren er på flyttefod til en annen klubb.
Fodballen er i sannhed rund!
folk i
hobetall […………] ein heil haug. Ordet "hob" er beslekta med verbet
"hyppe" som betyr å hobe opp, og substantivet "hyppig" om
noe som gjentar seg titt. Udagerende sørlendinger har en tendens til å hobe seg
opp i sentrale strøg på “Sødende mai,” eller ude i havgabet. Kun et fåtall sørleninger
holder ensomme til på en ydderste nøgne ø.
forsøg […………] prøve, udforske.
Noe av det viktigste et menneske gjør, det gjelder å ikke gi seg. Man kan f eks
gjøre et fysisk forsøg, laboratorieforsøg eller udforske ved å skrive et
videnskabelig essay, som de
sier i Frankrige. Se også søge.
fu […………] rompe eller bagende, fuð er det norrøne
ordet for "vulva", og er å finne i runeinnskrifter på trepinner og
andre gjenstander fra nordisk middelalder. I Norrøn Ordbok finner vi dermed tilnavnene:
fuð-flogi: mann som flyktar frå si festmøy og fuð-sleikir. Kristiina Püttsepp
skriver i sin masteroppgave Kjærlighet på
pinne : vertshusinnskrifter fra norske middelalderbyer (2003) om hvordan man i vikingtida kunne spille bevisst og humoristisk på
tvetydigheden når det gjelder hvilken kroppsåpning man mente. I dag er det
bagen, rompa, ikke vulva sørlendingene mener med fua. Se fuagebrett i Sørlandsk
pegebog.
gab […………] kroppens egen blandingsmaskin der tennan hakker
maden i små bider. Gabet åbnes på det videste hos tannlegen, eller når
hjemmelaget scorer på fodballkamp. Et sår kan gabe før det blir sydd, man kan
også komme i skade for å gabe over for mye, Det er ikke lenger vanlig å
gabskratte av den som står i gabestokk.
geid […………] partåa klovdyr med horn og godt fodfeste. Geid
er av de eldste husdyran, et dyr mange barn gjennom tidene har vært glade i:
Aasmund Olavsson Vinje skriver om sin geidevenn i diktet Blaamann: Tidt du
dansa kringom meg, mangt eg rødde då med deg. Geida har ragg som kan
spinnes og strikkes til raggsokker eller lodder, som holder
føddan varme, og melk til å lave geidost av. I Norge er geidosten brun, i
udlandet hvid; chèvre i Frankrige og fedaost i Hellas. Besøg afrikansk geid i
Dyreparken, der du også framtidige dyrevenner som hengebugsvin, abekatt, odder
og melkesnog.
greb […………] 1) bruge hånda til å knibe rundt en gjenstand eller et annet menneske,
for å holde det fast. Angreb er en
type greb for å tilrane seg makt med vold eller trusler, og oftest kommer
overraskende; overaskelsesangreb. Et kjøretøy kan ha veigreb og et menneske kangribe
en tanke: begribe. 2) spadelignende redskaber med tverrstilt håndtag i en ende
og gaffelformet «blad» i den andre. Møkkagreiben har 6-7 tenner som sidder
tett, eldste norske blei funnet sammen med Osebergskipet, og var skåret i ett
stykke tre, og med to «tinder». At ting henger på greib er som regel positivt i
både konkret og overført betydning.
graud […………] tyktflydende madrett, lavd av gryn og væske,
som fremdeles er den første faste føda vi mennesker blir servert som små babyer.
Graud smager så godt at den kan edes både til morgenmad, formiddagsmad, middag
og kveldsmad. Sød fruktgraud kan være dessert, men graud er og blir
hverdagsmad. Grauden er noe å gå rundt om man vil unngå å komme til poenget,
for å graudede betyr å ede fort og uden manerer.
greit […………] ordet kan bruges om alt fra himmelske herligheder til
dyb mistrivsel, drid og galskab. Det meste er altså sabla greit på Sørlandet. Se
også javel.
gryde […………] 1) kogekar – bruges oftest sammen med grydelåg,
og grydeklud. 2) madrett tilberedt i gryde; gryderett. 3) forsenkning i
terrenget; f eks ei jettegryde som er ei glatt, dyb og rund og grob som
man før trodde var lavd av hekser eller jetter. I dag ved man at grydan blei
danna i breelver mod slutten av siste istid, ved at smeltevann satte stein og
grus i rotasjon. Jettegryder kan være farlige å bade i og kan være mange meter
dybe, som Heksegryda i Kvinesdal.
hage […………] kjageområdet nedederst i fjeset, som skyder
fram fra underkjeven og er karakteristisk for menneskan. Uden hage, intet
språg. Øgning av kjevebredden hos menneskeheden gjorde at tunga fikk frihed og
bevegelighed, som førte til at festet for tungemusklane blei forsterka på
innsida av haga, noe som igjen førte til ydderligere vekst og framskyding av
hagepartiet. Haga har en tendens til å vende nerover når man er sliden og lei,
da er det vanlig å trøste med å si: Opp med haga - dette går bra! Man kan også
få hageslepp når en blir veldig forstøkt. 2: krog eller redskab, som for
eksempel ei bådhage 3: tegnet ✓og parentesen [...] 4: problem, ulempe: Det er bare éi hage ved
forslaget. 5: dobbelthage : bonushage under den egentlige haga, danna av flesk
og er utrolig sødt på babyer. Når man eldes kan dobbelthaga bli mindre fast i
fisken - da gjelder det å ede godt, slig at dobbelthaga holder seg rund,
fast og fin - og ikke blir hengende og slengende som ei kjøddklud foran
halsen – om ikke man heder Lady Gaga. Haga er en så populær kroppsdel at den
har fått sin egen fornøyelsespark som får haga til å stige opp: Hageland.
have […………] avgrensa, innhegna jordstykke. Kan være bitteliden; balkonghave, innendørs: vinterhave,
sterke innslag av stein, sand og vann: japansk
have. En havnehave er for hester,
en barnehave for barn, frukthave; frukt, rosenhave; roser. I en grønnsagshave
dyrker man nyttevekster, se også rodgrønnsager.
hed, heid […………] 1) varm, som i hedebølge, hedetokt,
hedvin og kogheid. 2) suffiks som betyr måde, vesen, blir
brukt til å lave hundrevis av substantiver med blaude konsonanter, f eks ved
ord som annerledes, avhengig, begiven, endeløs, evig, herlig, høflig,
kjærlig, knapp, ny, pinlig, punktlig, still(e), tålmodig, umulig, virksom +
hed eller heid.
hen der
henne […………] kloden svirrer rundt og det kan være ugreit å orientere seg i de ulige
himmelretningan. Derfor har sørlendinger lavd ein forenkla orienteringsmåde,
der både nord, sør, øst og vest retninger befinner seg hen der henne. Man
kan også bevege seg bagover eller nerover – hen der henne.
hurrarob […………] er man veldig glad og ved det, kan man robe
høyt hurra på 17. mai - hurrarob trives best blant nystrøgne skjorter,
stribestakk, flødeis, søde kager, russeknuder og potetsløb.
hviddveis, kvidveis […………] blomst som laver snøhvide blomstertepper på
skogbunnen, fra tidlig april til juni. Nagenfrøarten hviddveis er hvid
innvendig og svakt lilla udvendig. Andre ville udeplanter i sørlandske kratt,
enger og skoger er eksempelvis marikåbe, geiderams og krågefod.
håb […………] ha positiv forventning om noe, muligens
beslekta med ordet hoppe - å håbe betyr kanskje bare å hoppe i det?
Så lenge det er liv er det håb. Håbet er lysegrønt, skriver Alexander
Kielland, og Camilla Collett: Ja, min sjæl var rig og fuld dengang, den var
tung af haab og livets fulde sødme.
idrettsudøver […………] én som driver med sport som f eks bryding,
fodball, håndbag eller skyding. Siden gammel tid har sportsudøvere
møtt hverandre for å udøve sport og konkurrere i mesterskab. Olympiske leger
blei i nyere tid gjenoppfunne av Pierre de Coubertin i Frankrige. Han ville at
legene skulle medvirke til internasjonal fred og fordragelighed, noe det ikke
har gjort, siden mange idrettsudøvere blir sure på oppløbssida, når de ser at
medaljeplass er udenfor rekkevidde. Olympiske vinterleger består blant annet av
aging, kunstløb, løbing, skiskyding og udforrenn. Sommerlegene
består eksempelvis av bryding, fodball, håndbag og skyding. De
fleste idrettsudøvere får dessverre bare blodsmag i munnen i kampens hede og kun
skimta bagsida av medalja. Mange tidligere udøvere begynner derfor å studere
legevidenskab, så de kan bli olympiske leger. Ordet lege i denne
betydninga kan være lånt fra gammelengelsk læce som betyr igle,
viktig redskab i legevidenskaben for å
suge ud blod fra den syge.
innpåsliden […………]
uønska nærgåenhed også kalt menneskelig plaster
som blir med – om så du går langt hen der henne.
isbid […………] nerfyst vann i små mengder som holder drikken iskald.
Man kan lave isbider sjøl, kjøbe ferdig, eller la kjøleskabet med innbygd
isbidmaskin gjøre jobben. Lange, kjegleforma isbider kalles istapper eller
isgullerødder, flade isbider kalles isflag eller råge.
javel […………] sørlandsk hilseord som har en fatisk
funksjon i at det er meningstomt og først og fremst ydres for å opprettholde
sosial kontakt. Det kan ligne amerikanernes how are you. Men trenger
egentlig ikke svare noe mer enn et javel, ikkjevel, greit eller se de
tebage, eller man kan fortsette med lett konversasjon om dridvêret, makrêlen
som har komen eller om kompegryda med alt for mye sø.
kage […………]
begreb for en rekke typer mad, hovedsakelig
bagverk, som vanligvis bruges som festmad. På Sørlandet edes mye blaudis, med
eller uden marsipanlåg. Andre populære kager er kransekage, sjokoladekage,
eplekage eller ostekage. Raske og velsmagende kager er langpannekage, posekage
eller kjøbekage, men disse er lide delt av kagebloggere som laver festkager i
ein heilt ann liga. Til høytider eder man merkelig nok mer tørre kager enn
ellers som sandkager, pebberkager, kagemenn- og koner og havreflarn. Kager kan
være heilt flade, som potetkager og pannekager. Kager edes mest som dessert
eller kaffimad, men kager av kjødd og fisk kan med stort hell serveres til
middag, selv om man etter å ha produsert hjemmelavd kjøddkagemiddag kan bli heilt
kage av overanstrengelse.
kjærlighed […………]
følelse, vanligvis retta mod et annet menneske, trives ekstra godt i selskab
med lillesøster ærlighed. Kjærlighet
er å være glad i noen. Mange vil si at kjærlighet er irrasjonell i sin natur,
og derfor er vanskelig å definere, men en kan kanskje gruppere ulige former for
kjærlighet, eksempelvis kjærlighed på
pinne.
kjøb, kjøbe […………] skaffe en
vare man betaler et beløb for. Er beløbet lide kan transaksjonen betegnes for
et røverkjøb. Ordet kjøbe er antageligvis et tidlig lån av
latinsk caupo som betyr krovert, høger, vinhandler, noe som gir
mening om man ser til shoppebyer med vannhull, København eller Nykøbing. Løb
& kjøb, om ikke du har innført kjøbestopp ud året, da.
kjødd […………] 1) muskel- og fettvev hos mennesker og dyr. Begrebet bruges også om kjøddet
undt tennan, mellomkjødd og saftrikt fruktkjødd. Kjødd fra dyr er vanlig å koge
eller steige og ede til middag, f eks kjøddkager og kjøddsuppe. Kjøddmeisen har sitt navn av at den er så glad
i kjødd og hakker gjerne på spekk og flesk. 2) legeme, menneskenatur; kjød
- dette er komplisert, kontakt din lokale Menighed for mer kjødd på
beinet.
klissblaude
konsonanter […………] tøysesørlandsk;
språgregelen som gjorde p, t og k til b, d og g på elleve- og
tolvhundretallet slutta å virke udpå trettenhundretallet, og nyord som kom inn
i norsk etter dette skal ikke ha blaud konsonant etter lang vokal, men udtales
med p, t og k, som ellers i norsk. Dette
gjør at sørlandske blaude konsonanter er
vanskelig lære seg uden, noe mang en komiker som skal imitere en sørlending har
erfart. Eksempler på populære ord med klissblaude konsonanter er: trabba, fleibede, grafiddi, taddovering, tomad,
aboteg, bleggsprud og ikke minst det mest klissblaude av dem alle: naggegåddeleddår. Takk Tangakavalerene for det, og takk til
forsker Helle I. Mellingen for klissblaude konsonanter. Språget har
bare godt av å bli blaud på føddan, så kast deg uddi og svøm rundt i
klissblaude og blaude låder.
klud […………] tekstilstykke eller
mirkofille til vask; av norrønt klutr og engelsk cloth som betyr dug,
klud. Å være en rød klud er å være veldig irriterende, udtrykket er
henta fra tyrefekting, her ser vi klud i gammel betydning av ordet;
klede, men kluder kan også være store som seil og svært effektive både på sjø
og land, om man setter alle kluder til!
klybe […………] klemme sammen rundt noe; neseklybe, klesklybe,
pølseklybe. Saksedyr er i den heldige situasjon at de har medfødt klybe
på bagparten av kroppen, og lyder dermed navnet klybedyr.
kneb, kneib […………] 1) lurt påfunn eller listig handlemåde 2)
preteritum av knibe 3) kneben eller kniben er å være knapp
på noe, sparsommelig, også kalt knegen på sørlandsk.
kneibe […………] enkelt bevertningssted, betyr egentlig trangt rom.
knibeøvelse […………] trening av
bekkenbunnmusklane foran fua. For å kjenne hen musklane er kan man knibe under
vannladning; det er da bekkenbunnen som udfører stopp av den frie flyden av
urindråban. Gravide blir råda til gjøre knibeøvelser for å unngå vannladingssøl
etter fødsel. Men egentlig er det bare å dride i heile knibinga, det er nok å
tenke på av andre viktige ting med en liden baby i maven. Slapp av mens du kan.
knude […………] del
av et tau, garn, tråd eller papir som bruges for å holde noe på plass, som
knuden på ei skolisse eller ydderjakkesnor. Knuder kan også bruges som
avslutning før frynser på et vevd golvdekken eller et strikka skjerf. De kan
bruges til å lage nett til fiskegarn, eller til finere knyttedekor som arbeider
i makramé eller nupereller. Sjøfarten har udvikla en tauverkskunst med en rekke
knob og stikk. De fleste som har greie på knuder vil advare mod kjerringknuder
og prise bådmannsknob. Er man kjerringa mod strømmen bør man tviholde på
kjerringknuden. Knuder fins også i naturen som på knudrete trestammer, åreknuder
og navlestrengknude. Valknude er bl a en
symmetrisk, evighedsknude med fire løkker som bruges på veiskilt med
betydningen severdighed. Gordisk knude var en magisk, mytologisk
knude i Zevs tempel. Knuden befant seg mellom åg og stang på ei
vogn. Sagnet sier at den som greide å løsne knuden skulle bli herre over Asia. Mange
forsøkte seg, til slutt kom Aleksander den store forbi 300 år før vår tid; han bare
hogga knuden tvers av. Udtrykket bruges i dag, i overført betydning, i lighed
med Columbi egg, om øyensynlig umulige problemer som kun kan løses med resolutte
midler.
koge […………] nå kogepunktet, og holde kogen, som oftest i
ei gryde, men kan også bruges i overført betydning. Å koge noe ner, betyr å
konsentrere smag og innhold ved at væska fordamper, kan også bruges i overført
betydning om å si noe i et nøddeskall.
kompe […………]
sørlendingenes grå gull, med dott, som edes uden tilbehør, evt med litt sødning
smør og tyddebærsøltetøy. Komper koges i sø i den største gryda, slig at sørleningen
kan steige komper te kvelds- og nattmad ud uga - minst.
krog […………] 1) innvendig hjørne
der to veggflader mødes i vinkel, har litt dårlig rykte da plassen i tidligere
tider ble benytta som straff: skammekrog.
2) spøgefull person: ertekrog 3) redskab
for å henge noe i, eller fiske med: fiskekrog, slebekrog, løftekrog, kjøddkrog og kjelekrog, 4) bortgjemt eller
utilgjengelig sted, avkrog, krig og krog 5)
vinkelaktig fordybning: øyekrog og armkrog 6) overførte
betydninger: bli flink til noe: som god krog skal bli; å gi opp, slutte:
krogen på døra, få kjæreste: få noen på krogen, å bli satt fast i
en diskusjon: å bli trengt opp i en krog.
kryb, krybe, krybinn […………] 1) biller og edderkopper 2) dårlig person
3) bevege seg sakte i en eller annen retning og gjerne nerbøyd med bøyde ben, f
eks ved krybskyding. Å krybe kan også bruges i overført betydning om å oppføre
seg ydmykt og/eller underdanig overfor noen 4) krybinn er et lide bosted
som gir mulighed for privatliv og stillhed, som verner mod vær og vind, og som
dekker mange sentrale behov som et sted å lave mad, ede, sove og ta imod besøg.
5) krybplante lav plante som kryber langs bakken, kan gjerne kalles
«havens golv». De skaber et bed som det er lettere å stelle, siden de
forhindrer ugrass. 6) krybsiv blir derimod sett på marint ugrass som har
hatt en eksplosiv vekst spesielt på Sørlandet. Krybsiv kan forhindre
friluftsaktiviteter som bading og fiske i elver og tjern. Møndihedan er på
sagen og har satt inn krybsivbegrensans strakstiltag.
kråge, kråga, krågeslott […………] 1) tallrig fugleart med sort
hode, øyer, vinger, stjert, krågetær og udfyllende grå fjær. Krage søger
mage, har en egen by oppkalt på seg på en øy: Kragerø, og holder
ligestilt sammen i samboerskab i over tjue år. Kråger laver krågesølvforgylla reir eller krågeslott, som
framstår som evige oppussingsprosjekter. Kågepalasset finner stadig nye
retninger å stikke ud i, som ei gigantisk krågebolle. Pippi Langstrømpe,
Drakula og Magica fra Tryll har til fullkommenhed videreudvikla krågas gotiske
byggestil med udstikkende tårn og spenstige tagudspring på sine slott og
villaer. 2) sagn fra folkevandringstad om fattigjenta og askepotta Kråga
i Krågeviga i Spangereid som endte opp som dronning av Danmark.
kvidder […………] fuglespråg om bruges på mikrobloggverktøyet
Twitter.
kyde : skryde - og det kan det vel nesten aldri bli for mye av?
kåd, kådskab […………] yr, seksuelt lysten, av norrønt glad, lystig. 1) fitte; kvinnelig
kjønnsorgan, av ordet fu, se ord foran, kuse er et annet ord for
vulva, kjønsleber og klitoris og betyr som i sygdommen kusma, oppsvulma. 2) kug;
mannlig kjønnsorgan; kan i følge De Camprona (2013:1551) være beslekta med
ordet kjuge, som betyr hard sopp på tre; ostemasse skilt i melk, pikk;
beslekta med pigg, som betyr udvekst, sjekk Trollpiggen i Eigersund.
Tekstikler; baller: se også nødder.
lad, lade […………] 1) være doven, ladsabb, av germansk lad, som vi finner igjen i
engelsk late, sein og kanskje loath, uvillig og norsk lei.
2) simulere, gi inntrykk av. 3) forlade betyr å la noe fare, og man kan be om
dette ved å si Om forladels. 4) unnladelsessynd; å ikke gribe inn
der man moralsk sett burde.
lebepomade […………] før man finner fram trudmunnen og skal ta selfie, kan det være greit
med et lide strøg lebepomade eller lebestift over lebene -
men dette er en smagssag, det kan være lige fint uden.
lede, leide […………] se søge.
leg, lege […………] fysisk eller
psykisk aktivitet, etter visse regler, uden særskilt formål. Barn er ofte mer
legne enn voksne, og diponerer egne legetøysbutikker med lego, legeverktøy og
lege-legekoffert, samt legeplasser ved barnehaver og skoler. Leg kan også
bruges om festunderholdning; selskabsleg og parringsspill, f eks tiurleig. Ordet leg satt foran -predikant
og -dommer betyr ufaglært i modsetning til lærd.
lide […………] 1) ikke mye 2) stole på; pålidelighed.
lig, lige […………] død kropp, i ligkiste.
Ligbleig kan man også bli om man er redd, uansett er det feil å gå over lig,
eller seile med lig i lasten. 2) synes godt om 3) noe som ligner, er blant
prinsippene fra den franske revolusjon: Frihed,
lighed og felleskab Frihedsgudinna
ble gitt USA i gave av Frankrige i 1886, og er et symbol på
frihed. Ligestilling er å ha
samme status og rettigheder, uansett indre eller ydre forskjeller 3) synes godt
om.
luge […………] 1) renske ugress i
have eller på åger 2) lida åbning, f eks ei katteluge, billettluge eller ei
lugeparkering.
løbe […………] 1) rask måde å
forflytte seg ved hjelp av føddan. I idrettsvidenskaben defineres løbing ved at
alle bena er i lufta på et tidspunkt. Ordet kan også bruges om å gå fort på
ski; skiløbing, være fruktbar; ha løbetid.
Sololøb kan være greit i lengdeløb, men kan også bety egotripp. 2) noe som er
langt og inneholder noe bevegelig; avløb,
tunnelløb, elveløb, våbenløb eller kretsløb.
låd, låde […………] 1) lyd 2) melodi,
et åndsverk skapt av en lådskriver som kan spilles fra nett eller på ein pladespiller.
mad […………] føde, kost som inntas flere ganger daglig: morgenmad, formiddagsmad, middagsmad, kaffimad og kveldsmad for å gi et sosial mødeplass
og ikke minst metthedsfølelse og energi. Frokost edes oftest hjemme,
formiddagsmad edes med kolleger eller medelever, gjerne i form av ei madpakke.
Til middagsmad kan man ta det enkelt, varme opp rastemad, steige komper eller
ein liden makrêl. Se også sjømad. Supper
er også godt til middag eller kveldsmad: knogesuppe,
fiskesuppe, løgsuppe eller
spiggersuppe om man er litt knegen. Vågenetter river man gjerne i litt
nattmad; man kan igjen gyve på et tyngre, kjøddrigt måltid eller feid mad som
kebab. Naddverden nydes best i skjul skjul
foran et lysende kjøleskab i natta. I høytider nydes festmad, som oftest er det
samme som tradisjonsmad: røygelaks,
ludefisk, kogetorsk eller lammesteig.
En del av denne festsmaden er så tradisjonsrig at den er nærmest uedelig pga
rådden smag, f eks ragfisk. Det beste med festmaden er det attete´ kålrodstappa eller kokte rodgrønnsager – med salt og pebber.
mage […………] 1) lig, felle;
ektemage, krage søger mage 2) lave,
produsere; skomager, hattemager,
skomager, salmager o.l.
mave […………] ord for bug som kan komme kraft, styrke som man trenger til mavedans, og til å romme alt fra mad, sommerfugler og babyer.
Mange kvinner har mavemål og hopper i stedet for å stube fra flydebrygga, for
ikke å ende opp i et tandemsk maveplask. Det gjelder å ha is i maven te babyen
er ude og kan mave rundt i eget grunne udebasseng. Skjørbug, mavesår eller andre mavesygdommer
er sabla ugreit og bør unngås i det lengste.
menighed […………] åndelig husfelleskab i ei kjerke, menigheds-
eller bedehus. På bibelbeltets spenne har det gjennom hundre år vært bedehushus
på alle gadehjørner, alle meiner det modsatte mht dåb og naddverd av menigheden
i nabogada. I våre dager blir menighedshusan solgt eller udbygd til gigantiske
konferansesentre-, skoler og treningssentre for kristenheden. Beltespenna er
fastere enn noen gang der legpredikantan, hallelujaroban og vidne- og vekkelsesmødan
går viralt. Før var Menigheden navnet til fodballagets Starts trofaste
supporterne, men noen brøyd ud og starta opp på nytt, som udbrydere av
menigheder har for vane.
mod, mode […………] 1) preposisjon,
forkortning av imod, som er en forkortning
av norrønt: á mot i som betyr i møde
med; akuttmodtag, modtag, vemod. 2) ikke til
fordel for; modstander. 3) rådende smag
og stil, avleda av latin modus som betyr måde, rytme. Siste skrig fra rådende
sørlandske modehus: Veronica B. Vallenes,
kan du se på den røde løberen på modeuger verden over. Klær skaber i sannhed
folk.
myg, mjug […………] blød,
tøyelig, myghed; en flylanding kan være myg, klær blir mygere av tøymygner,
mygstarteren sørger for en god start.
møde […………] treffe, råge, i
slekt med mod, se over. Er man medlem
i et styre eller politiker har man mødeplikt i formelle møder. Uansett agenda
finner en del for god å udøve mødeplaging i lange drag, om ikke noen setter
foden ner. Da blir det oppvaskmøde, om ikke dette skjer på et foreldremøde
eller videmøde, der er alt lov.
måde […………] grad, vis, beslekta med mål. Når man hopper strikk fins det ulige måder: ein-to-tri stjerne, padda eller ……………. (fyll ud med din
favorittmåde.)
måge […………] 1) skrigende, overflatebeitende svømmefuglesjøfugl med kraftig nebb og svømmefødder. Noen hader måger og synger,
skriger og skråler om det, men det er en vakker fugl: Fjærdrakta har hvid underside og
bleig grå overside og vinger. Noen måger får mørk «hette» på hodet i hekketida,
men mågedriden er hvid hos både fiskemåge, gråmåge og hettemåge, noen er
så glade i denne etterladenskaben at de har oppkaldt ei småkage lavd av
mandler, sukker og eggehvide etter driden: Mågeskid 2) se brøyde.
naddverd […………] kveldsmad; manna fra himmelen. Opprinnelig brøyd man brød
og drakk vin under naddverden, men siden vi er imod det med øl her nere på
Sørlandet inntas kun ein liden udvanna saftdråbe som løser opp den flade
meltabletten på tunga, kalt "oblad." Det er uenighed menighedan
imellom om betydelsen av naddverden, men at det oppnås ein form for forbindelse
med himmelriget, er det liden tvil om.
nagen […………] uden er tråd;
tilstanden blei først oppdaga i Edens have men ble unngått ved å benytte figenblad til å dekke over edle deler. Etter det har som kjent nød lært
den nagne å spinne. Udbrydergrupper i rotte-, hund-, marsvin- og katterasen har
funnet ei nisje og omfavna hårlaushed for å glede allergikere, som i sin tur
jubler
over kjæledyr som nagenrotte, nagenmarsvin,
nagenkatt eller og nagenhund. Noen folk dyrker nagenhed som naturister. Finn
fram din indre nudist eller naturist og ta deg et nagenbad i sørlandssommeren, med
eller uden svømmefødder.
naud […………] storfe eller tåbelig person, kraftudtrykk; ditt
naud, naudehaue, nauden.
ner […………] ned, som i nerover, nerbrekt, nerstemt;
i norrøn tid meinte ein at dødsriget Hel lå mod nord. Uttrykket «nord og ner»
forteller egentlig veien ragt til Helvede. Ta heller turen hennover der henne.
nod […………] 1) fiskeredskab til fangst av sjødyr i salt- eller ferskvann. Noda stenger fisk som går i
stim inne, og settes opp i åbent vann eller på tvers av ei vig eller våg. For
fiske i mindre skala bruges gjerne fiskestang eller snøre med fiskekrog
eller slug i enden. Brug gjerne nod i Nodeviga eller på Nodeland
2) merknad, og er også et skrifttegn som som angir ei tones høyde og varighed,
se også fodnode.
nyde […………] kjenne velvære, ett av de viktigste ordet i språget –
og ordet nydelig skrives dermed med blaud konsonant også i norsk bogmål og
nynorsk. Det er bare å nyde, landet
rundt.
nyhed […………] informasjon om en
aktuell hendelse som formidles via nyfigne journalister i massemedier
som aviser, fjernsyn, radio, ugeblader og internett. Ord som nyhedsunnviger og nyhedsavhengighed viser at folk
har tilgang til nyheder, det skal ikke stå på det. En sommerlig lokal, glanyhed
kalles agurksag.
nødd […………] frukt med hardt skall rundt ei edelig
kjerne. Nøddane har nøddebrun farve og kan være vanskelige å knekke. For de små
kan en nøddeknekker bistå, for kokosnødder, prøv en kniv. Påskenødd og
julenødder er gåder som er vanskelige å knekke i overført betydning. Det
er koselig å ede nødder sammen, om ikke man har nøddeallergi. Spesielt chilinødder
på pøbb, eller hasselnødder i juleselskab. Er det tvillingnødder i skallet kan
man lege filipine, men ikke om man har med pianødder å gjøre: de er nesten
alltid to, som nødder mellom mannebein. Pianødder har mygt skall, og er en
madplante av global betydning. Nøddan kan edes
rå, rista eller smagtilsatt med salt. Pianøddolje bruges til steiging pga sitt
høye røygpunkt i kinesisk og sydasiatisk kjøkken, og bruges ellers til alt dieselmotordrivstoff
til fjerning av ørevoks.
nøde […………] tvinge, overtale,
kommer av norrønt nauðga. Skal
det ikke være litt mer kage, du klarer mer, ikkjevel?
nøyle, nøggel […………]
1) metallbid som bruges til å låse ei dør, dagbog, sykkel, skab eller skrin,
for å holde uvedkommende ude eller sikre verdi. Nøyler har vært i brug i tusenvis
av år, og er som regel laget av metall for holdbarhed. 2) nodesystem i musikk; g-nøyle og c-nøyle. 3) nøyleperson,
sentral person man ikke ikke kommer
udenom. 4) nøyleost, av hollandsk
Nagelkaas, fordi nellikkrydderet i osten ligner nagler, det norske navnet kan
være en misforståelse av ordet nagel,
eller fått sitt navn fordi osten ble laget i byen Leiden som har
nøyler i byvåbenet sitt.
om forladels […………] se lad.
omhyggelighed […………] grundighed.
Norrønt hyggja “tenke,” er avleda av hugr som betyr “tanke, sinn.” Så når vi
hygger oss så tenker vi sammen og er
omtenksomme mod hverandre. Det er ganske fint å tenke omhyggelig, så det knager
over.
oppskaga […………] rysta, opprørt.
Skage og shake på engelsk stammer begge fra norrønt skaka.
overflødighedshorn […………] liggende, krumma
kransekage fylt med godsager eksempelvis sjokolade og småkager.
Overflødighedshornet er i mytologien og i vestlig kunst symbol for lykke,
fruktbarhed, rigdom - og overflod, gjerne i form av et fylt geidehorn.
pebber […………] kruttsterkt
krydder som kommer fra der pebberen gror, vanskelig å komme udenom ved
middagslaving og i julebakst som pebbernødder, pebberkager og pebberkagehus,
men ikke for mye. Les mer i Sørlandsk
Pegebog.
pegefinger […………] kroppens udstikkende slikkepott som bl a
bruges til peging i pegebog eller til å hysje på brågete folk i et bibliotek.
Har man ikke smeigeskjerm kan man pege på en dataskjerm ved hjelp av en digital
musepeger.
pibe […………] opprinnelig et
lydord som betyr rørforma gjenstand med hulrom, f eks kan man danse etter noens
sekkepibe eller pibeorgel. Om ikke pibetona
lyder bra kan det bli pibekonsert. Et
pibeløb kan være kort og smalt, som i ei håndholdt pibe eller fredspibe, eller
massiv, høy og brei som i ei fabrikkpibe.
For å unngå pibebrann har man piberensere i alle størrelser for å
fjerne sod, er sodebrannen ligvel et faktum, steng alt av luger og spjeld. Ring brannmannskab og hold øyet med piba.
pige […………] småjente, ofte
omtalt i Sørlandsviser som ei bag gardinan, med krøller bag ørane, så sød at
sørlandsvisemagerane så seg nødt til å rime på fløde i neste verselinje.
Pigekyss er søde, flerfarva marengstopper som kan nydes hos bageren. I ei
ligestilt tid burde bageren kanskje også produsere sørlandske gudekyss?
pode […………] dyrefod.
pudekrig […………] leg der man denger
myge hode- eller sofapuder på hverandre. Legen kan ende i ei sky av dun om
pudekrigen tar fullstendig overhånd.
pøs […………] bøtte med flad
bunn med håndtag på toppen, som stammer fra hollandsk puts.
rab […………] 1) hørbart luftoppstød
fra maven via ederør og gab 2) falle, gli som i udtrykket det raber fra tåga; snøras fra taget og i stjernerab; stjerneskudd; på
himmelen rabte ei stjerne. I nyttårselskab er det vanlig å se fenomenet stjernerab ydderst på en håndholdt
metallisk kruttpinne. Stjerneraben bør holdes udendørs og avkjøles gloheide i iskaldt
vann eller snø.
rig […………] en som eier mye
av materielle goder, ressurser, relasjoner eller opplevelser.
rod […………] 1) uorden,
rodekopps etterladenskab 2) i språgvidenskaben: felles element som som bærer
grunnbetydninga for ord i ein ordfamilie. 3) rodfeste, ankerpunkt, organisk
udstikker som går ner i jord, eller i kropp, beslekta av latinsk: “radix” og
gresk: rhadix; kvist, grein, kroppslige rødder er neserod, hårrod, neglrod. 4) Spissrodgang,
der en fange må gå barrygga mellom folk som pisker med kvister blei heldigvis
avskaffa som straffemetode i 1814, nå kan vi heller konsentrere oss om å å ede
og nyde deilige rodfrukter og -
grønnsager som f eks hvidløg, gulløg,
ingefærrod, nebe, reddik, rødbede, gullerod, kålrabirod og sellerirod.
rude […………] 1) vindu, av norrønt vindr og auga. 2) firkant, rombe som i er en av de fire farvane i en vanlig
kortstokk: ruder. Merk at rute i betydninga fastsatt vei som skal følges til bestemte tider f eks ei
buss- eller klartrerute, rutebilstasjon, rutebåd ikke skal ha blaud b men t, da ordet er en neologisme
fra fransk “route” vei.
rød løber […………] langt, rødt
teppe som rulles te tursistan hvert år i begynnelsen av juni på Sørlandet. Velkommen!
røyg […………] luftbårne faste og flydende partikler og gasser
som oppstår når noe brennes, ingen røyg
uden ild, heder det, med på kalde vinterdager kan frostrøyg dannes når
varm, fuktig luft pustes ud i kald, tørr luft. Vanndampen i pusten blir
kondensert, slig at det kommer ei lida sky ud av munnen fra de varme lungane
bag ydderjakka. Brekk deg ei isgulerod og leg at du røyger luft-sigar, mens du
slår floge en dag med bidende kald smeigevinter - bare pass på at ikke tunga
blir siddende fast!
sabla […………] sabla greit svensk og sørlandsk kraftudtrykk som antageligvis kommer av ordet sabel.
sag […………]
1) se sav i Sørlandsk pegebog 2) forhold eller gjenstand, fins bl a i agurksag, forsage, ransage, rettssagkyndig,
sagfører, sagprosa, trykksag, verdisag og årsag.
sede […………] siddeplass,
ordet går tilbage til det indoeuropeiske ordet sed: sidde, ordet fins i bagsedesjåfør,
høysede, sykkelsede, sedefødsel, sedebelte og flysedeavgift.
selskab
[…………] det fins mang
slags selskabelighed : Aksjeselskab,
flyselskab, juleselskab, konformasjonsselskab, nyttårsselskab, reiseselskab,
teselskab, det fins også egne selskabsleger
og selskabshunder. Viktige
ingridienser i et bursdagsselskab er
blaudis, udblåsing av kagelys, gaver og utallige runder med stollegen og flasketuden peger på.
sjømad […………] havet er et madfad,
breddfullt av delikatesser som krågeboller, reger, fisk av alle slag, sjøsalat
og tang
og tare. 1) krågebolle er et havdyr med pigger og sugefødder. Sjødyret eder kryb med munnen, som er på undersida av
på kroppen, og drider med fua øverst
på toppen. 2) rege, ræge: reg, ræg: tilhører dyreslaget tifodskreps, er ganske små, men opptrer i stort antall. Regene har
langstrakt kropp med regeknekk, antenner og fem par med fødder. Sandrega er ca 5 cm lange og
gjennomsiktig gulgrønne, og blir lyserøde når de koges. Dybvannsrega er hanner som små, men skifter kjønn og blir ho-ræger
når de blir store. Uansett smager reger heilt fantastisk og koges og pilles
heile året langs den bløde kyststribe, når sørlendingen da ikke bare roer rega eller reger rundt som et annet støkke regved.
skab, skabe […………] 1) form, som på
engelsk: shape, og er et møbel for å
oppbevare ting. 2) suffiksen -skab
skaber hundrevis av ord med blaude konsonater, som: dumskab, faenskab, kjærlighed, kontorlanskab, kådskab, ladskab,
landskab, samboerskab, presidenskab, (u)troskab. 3) fellesskab: sammenheng og samhørighed. “Felle”s
kommer av norrønt "félagi" som betyr medeier, kompanjong. Fellesskab
er å være sammen om noe og derigjennom føle en vis samhørighed, f eks: arbeidsfellesskab, bofelleskab, bilfelleskab,
bådfelleskab, dofellesskab, europeisk felleskab, familiefelleskab,
kjøkkenfelleskab, kontorfelleskab, sjebnefelleskab, skabfellesskab,
språgfelleskab, økonomisk fellesskab. 4) forme, danne.
skrabe […………] rispe eller
fjerne overflade med skarpt redskab;
isskrabe, malingskrabe, veiskrabe eller
klør. I en skyskraberleilighed
kan man lave skrabekage av rester, også
brukt spøgefullt om siste barn i en søskenflokk, mens den øverste delen av
blokka skraber skyene. Det er
foreløbig ikke blitt gitt tilladelse til å bygge skyskrabere i sør, men det
antas at Sørlandets kirker og menighedssentre når heilt til himmels, i mer enn
i billedlig betydning. Dette har til nå vært heilt umulig å fastslå med
videnskabelige framgangsmetoder, fordi det alltid er nydelig og skyfritt vær på
Sørlandet.
Skriget : I 1893 malte Edvard
Munch første versjon av sitt mesterverk: Skriget. Før dette skrev vennen og
sørlandsdikter Vilhelm Krag diktet Et
skrig: Hvem var det som skreg / et
langt uhyggelig skrig / som skar seg inn i den rolige natt / i den duftende
sommernatt / mens alt lå stille, nød nattens ro. Diktet minner om bildet,
eller omvendt, og i sin Munch-biografi (2013), har forfatter og
tegneseriekunstner, Steffen Kverneland, plassert ein dramatisk deklamerende
Krag foran Munchs røde, urovekkende artdec-skyer. Kverneland mer enn antyder at
det må ha vært dikteren Vilhelm Krag som gav Munch ideen til det angstbiderske
og foruroligende mesterverket. Er det ein skjebnens ironi at Skrigets
inspirator siden vidde store deler av sin diktergjerning til skjønnmaling av
sørlendingers natur og lynne i godslige viser og stubber?
slebe […………] dra noe, noen,
eller seg selv etter bakken. Gammeldagse kjoler kom med sleb, som vi gjenfinner
i moderne brudesleb. En dimant er usleben så lenge den ikke er slibebehandla.
slide […………] 1) arbeide
hardt, kan kan bli sliden og medtatt etter å ha slede. 2) rive i stykker;
slidestyrke.
slig […………] 1) sammensetning
av ordene således og lig. Opptrer ofte i avisoverskrifter som
første ord: Slig bruger du blaude
konsonanter.
slug […………] 1) gab, slughals
er man om man eder grådig og fort 2) avløb 3) fiskeredskab med krog.
smag, smage […………] fornemming av
søtt, salt, surt, bittert og umami ved hjelp av smagsløger på tunga. Smagen er som bagen.
smeige […………] kjæle med f eks
en katt eller et nettbrett; smeigeskjerm.
En sørlandsk smeigedag er en nydelig
sommerdag mellom to uværsdager, et sørlandsk Carpe Diem som deles i hobetall i
sosiale medier: Akkurat nå er livet godt, men i morgen...
snige […………] lure,
liste, beslekta med ordet snog. Man
kan sniginnføre et eller annet, snige på bussen eller gli uanseelig framover
langs bakken som en snog.
snyde […………] pusse nesa. Ordet
snydskaft er beslekta med snude.
Snydeskaft bruges til å puste ud og inn med og lukte med, den kan også lave
nasale språglyder, som er særlig populære i Frankrige.
sobe […………] feie med f eks
ei sobelime, ta på heksehatten og fei
over Sørlandet!
språg […………] menneskelig tale,
uttryksmåde, låder best med blaude konsonanter.
spøg, spøge, spøgelse […………] en abestreg eller fleip som bruges som
sosialt bindemiddel, vanligvis vennskablig og ikke alvorlig meint. Se opp for
spøgefugler første april, spøgelser holder det gående heile året, men heldigvis
helst på nattestid.
striber […………]
smalt belte, bånd som skiller seg ud i farve. Ble før sett på som noe negativt,
f eks har fanger tradisjonelt stribete klær. Ei solstribe kan irritere,
eller inspirere, alt ettersom. Er man fodgjenger er man glad for sebrastriber
så man kommer trygt over veien. Landingstribe
er også praktisk å ha når man skal trygt ner med fly.
strube […………] den øvre,
fremre delen av halsen, omfatter strubehodet, også kalt adamseblet, og nederste
del av svelget. På fuglearten rødstrube er dette området - rødlig. Man kan lave
lyd med struben, strubesang, som er
en gammel sangteknikk som udføres ved å dra en lang mørk tone fra langt nere i
struben. Over denne tona kommer andre, lysere toner, ved at strupesangeren
setter tunga i ulike stillinger i munnen. Et strubetag er farlig og vondt og bør unngås.
stryge […………] gni lett, jevne
glatte klær, strege over. Det gjelder å stryge folk og dyr medhårs, hvis ikke
stryger de kanskje på dør? Før sødende mai og annen selskabelighed stryger
mannen si hvide skjorte og stribestakk til sin kjæreste med strygejernet på
strygebrettet. Vi understreger at ordet stryge er beslekta med ordet streg - (tankestreg!) og strøg.
strøg […………] betegnelse for geografisk
område, som f eks et arbeiderstrøg,
arktisk strøg, bystrøg, grisgrendte strøg, kyststrøg, tropiske strøg,
villastrøg, indre- og ydre strøg.
stube […………] kaste eller styrte seg ud på land eller vann,
evt være så stubtrøtt at man stuber rett
i seng. Når det gjelder å stube ud i
vann kan man f eks ta et svalestub
fra et stubebrett eller flydebrygge. Ættestub
er noe man tror fantes i gammel tid - der oldinger kasta seg udfor høye stub
for ikke å belaste stammen. En mindre dramatisk stubevariant er å stube hauekråge; ein gøy leg som går ud
på å stube som ei kråge på mygt underlag. Først sidder man på hug; håndflader
og baghaue i bakken. Så gjelder det å stube fram - eller tilbage - med fua i
fjeset. Det er lurt å ha pause mellom hvert hauestub, for å unngå svimmelhed og
omtågahed. Er det flere som stuber hauekråge samtidig; hold avstand, slig at
man ikke ender opp i éin stor kjerringknude.
støyd, stød […………]
drive, stikke, skyve. Biler har støydfanger i tilfelle andre kjøretøy støyder
henni. Man kan også få stikkende stød av elektriske strømudtag eller støbsler,
eller ubehagelige sure oppstød fra maven.
sube […………] dra inn i
munnen, suge, drikke, beslekta med suppe.
svag […………]
veig, dårlig, man kan få svage karakterer om man er svagsynt og leser og skriver uden briller.
svig […………]
ordet har ingenting med svigerfar å gjøre, tverimod handler dette om troløshed
og bedrag.
syde […………] 1) klage, det
modsatte av å kyde 2) se koge.
syg, sjug […………] ikke frisk.
Heldigvis fins det sygebiler og sygehus fulle av leger og sygepleiere om man skulle bli syg. Er man bare halvsyg, sjøsyg, sympatisyg eller kjenner på trefodssyga kan man holde senga, av sygdomsforebyggende årsager. Har man en kjønnssygdom, kusma, mavesår, nervesygdom, skjørbug, spillegalskab, føler
seg som et vrag og er generelt sett
veldig skrøbelig; ta kontakt med lege,
gjerne olympisk.
såbe, sebe […………] fast eller
flydende reingjøringsmiddel som bruges til personlig hygiene, vask og oppvask.
Såba kan danne såbebobler der veggane består av to lag såbe med ett lag vann
imellom. Regnvann, såkaldt blødt vann
det beste vannet å lave såbebobler av. Man trenger også glyserol og
oppvaskmiddel; la såbemiksen stå ett døgn før man tar det i brug. Man kan også
kjøbe ferdig såbeblåsevann i flasker med blåseredskab hos kjøbhandler eller i legetøysbutikk.
sød […………] 1) yndig,
vennlig 2) smager som sukker, sødsag som f eks ein sjokoladebid eller ein
flødekaramell, sistnevnte laves ved å la sukker og fløde småkoge til det
tykner, helle massen på bagepapir, avkjøl og kutt i bider. Ed alle sjøl. 3) oppstå sød musikk, er å bli forelska,
lav flere sødsager og gi til den du elsker.
søge […………] leide etter f
eks et søgnadsskjema via en søgemotor. Den viktigste søginga er forsøget, man
må bare forsøge igjen og igjen og igjen og igjen…Og for å forsøge må kan kjenne
sin besøgelsestid.
sørlending […………] mange vil ha
det til at Sørlendingen er 1) fåmælt
2) mann 3) sidder og tygger skrå på ei brygge. Det er skrevet mange bøger og
sanger om denne sørlendingen, men i nyere tid er det sannelige oppdaga andre
kjønn på Sørlandet, det viser seg at de er udagerende,
udadvendte og snakkesalige. De fleste av dem, uden tilgang på brygge elelr skrå. Enkelte
har også funnet veien ud av landsdelen.
tag […………] 1: øverste
dekkende del av en bygning, gjerne dekka av tagstein eller tegl, derav
udtrykket skibbe teila på tåga 2:
himlinga i et rom med høy eller lav taghøyde 3: greb, ta i et tag, kvelertag,
skippertag, vedtag, overtag, svømmetag, opptag og åretag.
tillid […………] lide på noe(n),
mangler man tillid, kan man stille midtillidsforslag.
tyddebær […………] røde bær på eviggrønn
plante med læraktige blader. Les mer om
tyddebær i Sørlandsk pegebog. Securitasvakter
kan spøgefullt bli kalt tyddebærpoliti etter logoen med tre røde bær på uniformen.
tådeflaske […………]
flaske for fôring melk til babyer eller til f eks et tådelam.
tåge, tågefyrste […………] skodde, sky som
er i kontakt med bakken. Er man til sjøs, er omtåga og ikke finner fram, kan
man lytte til tågeluren, luren har dessverre ingen effekt ved ammetåge. 2)
tågefyrste; person som udtrykker seg bevisst uklart for å imponere eller
villede. eller havet. sjø.
ud, ude […………] 1) det modsatte
av inn. 2) prefiks som kan danne hundrevis av ord med blaude konsonanter,
deriblant udagerende, udedo, udmerka,
udelønsj, udsøkt og udepils.
uud […………] ikke ud i
prefiks som kan danne mange ord med blaude konsonanter: uuddanna, uudvikla,
uudvinna osv.
uge […………] tidsavsnitt på
sju døgn fra mandag til søndag, kommer i mange varianter: hoppuge, påskeuge, kulturuge, modeuge og helvedesuge. Det viktigste er uansett ugelønna.
usynlighedskappe […………] et magisk plagg
i J.K. Rowlings univers. Andre mindre magiske klesplagg på sørlandsdialekt er kåbe, lodder, ydderjakke og udebukse.
vadder […………] måleinstrument
som bruges til å kontrollere vannretthed eller loddretthed på flader. Andre
redskaber som blir mye brukt av håndverkere er eksempelvis avbidertang, malingskrabe, pibenøyle, skiftenøyle, støybeskjei,
spiggerpistol, sav, vinkelhage og
vinkelsliber.
vag […………] fisk som kommer
opp til, eller spretter over vannflada etter insekter, og derved lager ringer i
vannet. Fiskevag kan fortelle laksefiskeren hvilken redskab og fiskemåde hen
bør bruge.
vide, viden […………] ha kjennskab til, kunnskab om, ordet går tilbage til
indoeuropeisk weid som betyr å vide,
se. I følge De Caprona (2015:959) betyr vidèt
å se på russisk og sanskrit har
ordet vèdah som betyr viden, hellig
bog, derav Vedaene ei udgammel indisk
visdomsbog. Videnskab er framskaffelse av
kunnskab ved hjelp av videnskabelig metode: en forsker gjør og dokumenterer undersøgelser,
men resultatene blir så sjekka av fagfeller, før man kan sette to streger under
svaret.
vig […………] kommer i alle
former og størrelser; fra munnviger og dybe viger ved hårtab til nydelige
sørlandske viger langs kysten. På Sørlandet staves dessverre annenhver vig med
k, da matrikkelen av 1906 fordra å omdøbe
alle norske viger til viker med k. Det førte til full forvirring, f eks skrives
Romsviga Romsviga på skilt, men Romsvika på kart, mens med naboviga
Helleviga er det modsatt. I følge stedsnavnloven skal navn på kart og skilt
staves etter lokal udtale. Forskning viser at blaude konsonanter som “vig” for
“vik” forsvinner ud av språget, så det haster for andre sørlandskommuner å
gjøre som Lillesand, som har vedtatt at alle viger i kommunen staves med g. G
har ikke vigeplikt for k i sør.
våd […………] sterkt fuktig,
beslekta med væde.
våben […………] redskab konstruert
med formål til å kunne skade, fange elelr drebe personer, dyr, eller ødelegge fysiske mål.
Noen typer våben kan brukes til angreb, forsvar og til å true og avskrekke med,
mens andre blir brukt til jakt og sportsskyding. Av militære våben fins
skydevåben, biologiske våben og atomvåben. Sistnevnte er kjernevåben med
enorme, ødeleggende krefter som frigjør energi fra kjernefysiske reaksjoner.
Det sier seg sjøl at masseødeleggelesvåbenet bør begrenses og
nedrustningsavtaler inngås. Sportsvåben til f eks skiskyding og jaktvåben kan kjøbes
hos Våbenhandlere, disse skriver ofte butikknavnet sitt med b i våben landet rundt. Ikke skyd deg
sjøl i foden, bevar våbenhvilen eller brug vannpistol.
vågen […………] ikke sovende,
etter ei vågenatt eller to er man ikke særlig årvågen. Kamereaovervåging og
andre overvågingssystemer gjør at myndighedan kan samle informasjon om adferd,
aktiviteter og hendelser med henblikk på ulovligheder, forbrydelser eller
kriminell virksomhed.
ydderste nøgne ø […………] bebodd av en underlig gråsprængt èn med eget episk
dikt av heimstaddikteren Henrik Ibsen og bryggeriudsalg, sjekk digitale
øldråber på #NøgneØ.
ydmyg […………]
å erkjenne andres verdi, at man ikke er Universets sentrum og at man nødvendigvis ikke har den fulle oversikten.
ydringsfrihed […………]
retten til å ydre seg og til å gi eller motta opplysninger; informasjonsfrihed, uansett hva slags
medium man bruger, og uden innblanding fra møndighedan. Siden slutten av
1700-tallet har ydringsfriheden vært ansett for å være en menneskerettighed, og den har vern i både nasjonalt og
overnasjonalt lovverk. I følge snl.no er vern av ydringsfriheden er begrunna i
tre hensyn: 1) Den er nødvendig for menneskets søgen etter sannhed; kun ved fri
meningsudveksling kan vi komme nærmere sannheden. 2) Den ligger som grunnlag
for vår personlige autonomi og frihed; vi har frihed til å dele våre tanker og
ta imot andres, og i kraft av denne friheden udvikles vi som mennesker. 3)
Ydringsfrihed er en forutsetning for demokrati; uden frie ytringer, ingen fri
informasjon, ingen fri meningsdannelse og intet reelt grunnlag for demokrati,
verken gjennom individers informerte stemmeavgivelse eller mulighed for
deltagelse i samfunnsdebatten. Amen.
æ æ a å ede, e e a å ede […………] udtrykk sørleninger
bruger når de går avsted for å spise, se mad
øg […………] gammel, udslitt
hest; planteedende hovdyr, opprinnelig fra steppan mellom Polen til Mongolia.
Hestens hurtighed, eleganse og kraft har gjort den til et uunværlig redskab for
mennesket gjennom mange tusen år. Øg er beslekta med norrønt “eykt” som betyr
“arbeidstid mellom to pauser” og viser opprinnelig til den tida hesten var
spent for plogen.
ørefig […………] slag på øret eller kinnet
som svir, muligens av øre og fyge; fare fort gjennom lufta.
åg […………] langt trestykke til å ha
over skuldrene til bæring av f eks pøser med vann.
åretag […………] aktivitet for å
drive en robåd fremover ved hjelp av årer. Man griber rundt håndtaget på åra og
veksler mellom å bøye armkrogen mens årene er nede i vannet og strekke armen ud
mens årane er over vannet. Sidder man med ryggen akterud og ror, heder det å
skode.
årsag […………] grunn, man kan
bruge det som høflig svar på en takk: ingen
årsag
Bogliste
Dag Hunstad. 2013. Sørlandet – fra terra incognita til sommerferieland.
Fire historiske analyser av regionalitet og regionalisme. (Doktorgradsavhandling,
Universitetet i Bergen). Bergen.
Ingrid Kristine Hasund og Birgitte Kleivset. 2013. Blaude
konsonanter - 1000 sørlandske ord og udtrykk. Kristiansand. Portal forlag.
Kine Halland og Birgitte Kleivset. 2016. Sørlandsk Pegebog. Kristiansand.
Portal forlag.
Kristiina Püttsepp. 2003: Kjærlighet på
pinne : vertshusinnskrifter fra norske middelalderbyer. (Mastergradsavhandling,
Universitetet i Oslo). Oslo.
Leiv Heggstad, Finn Hødnebø og Erik Simensen. 1990. Norrøn ordbok. Gamalnorsk ordbok. Oslo. Det norske
samlaget.
Store Norske Leksikon. Hentet fra snl.no
Yann De Caprona. 2013. Norsk
etymologisk leksikon. Oslo. Kagge forlag.
Wikipedia. Hentet fra wikipedia.no
Hei :)
SvarSlettEr det mulig å kjøbe denne boga på nedd å få den tilsendt?
-hilsen sørlending i Oslo