Diskusjon

Blaude eller bløde konsonanter? Det at vi på Sørlandskysten sier døbe/døybe, hede/heide og mageløs/magelaus med henholdsvis b, d og g, er et språgfenomen som forskere beskriver som på tilbagegang. De "harde" plosivene p, t og k overtar for de bløde/blaude (i betydninga myge) konsonantene. I bygder og steder udenfor Kristiansand, kan det modsatte av ein hard madrass være ein blaud madrass (og da er denne ikke våd). Til frokost er det mange av oss som foretrekker et blaudkokt egg framfor et hardkokt. Mer av diskusjonen her

Tånevig eller Tånevik?


De blaude konsonsonantene oppsto på de danske øyer rundt 1100, og gjorde at p, t og k etter ein lang vokal ble "vokalisert" til b, d og g, som i «tabe, knude og bage». Ud fra skriftlige kilder ser fenomenet ud til å ha spredd seg til sørkysten av Sverige og Norge rundt 12-1300. I dag regnes "den bløde kyststribe" fra Tvedestrand i øst til Sør-Karmøy i vest. 

Det fins en del ord som kanskje opprinnelig har hatt lang vokal, f eks "kjødd, nødd og vadder", som har fått blaud konsonant og blitt bløda til "kjød, nød, og vader", før vokalen har blitt kort og konsonanten lang: "kjødd, nødd, vadder"!

En del ord skal ikke ha blaude konsonanter:  anekdote, apotek, atlas, antilope, aristokrat, astronaut, atlas, data, delegat, dikotomi, dit, eter, farmasøyt, fløyte, fokus, gapahuk, gaupe, gjøk, gluten, hakapik, hauk, hetero, hit, kakadue, kaki, kaleidoskop, kamerat, kateter, ketsjup, kveite, kveker, kåk, lateks, liter, magnet, matriarkat, meter, mikroskop, myte, mytisk, oker, pirat, poker, pote, potet, prate, preke, privat, protese, prute, pubertet, pyton, rite, rutefly, rype, sake, satan, separere, seter, sjeik, skøyte, sleik, sleip, sneip, soldat, solidaritet, sprit, sprite, sprut, sprute, sprøyt, sprøyte, status, staut, streik, super, teip, teit, trope, type, undulat, unik, universitet, vater, viking.

En hypotese er noen av disse ordene er lånord som har kommet inn i sørlandsk i nyere tid (etter at språgregelen var aktiv). For eksempel kommer ordene "prat, prute" fra nedertysk og "døyt, kaut, kaper, staut, skøyte, sprøyte" er lånord fra hollandsk i følge Martin Skjekkeland (2003:94) i artikkelen "Kontakt over havet" i Årbok 2003 Impulser. Vest-Agder Fylkesmuseum.  Kristiansand.

Har dere "blaude ord" som bør tas med i ei ordliste?

30 kommentarer:

  1. Landsdelens trobiske strøg, takk!

    SvarSlett
    Svar
    1. Sier du trobe og trobisk? Det er spennende! Er det flere ord i teksten over som du udtaler med blaude konsonanter (som vi har satt som harde konsonanter)?

      Slett
  2. stikksav
    hammåhr
    Spiggå
    Skrujæn

    Snåve
    Maule

    SvarSlett
    Svar
    1. Spiggå/spigger/spiggår er et godt blaut ord! :-)

      Slett
  3. åffå sga an bære vere for BDG ord? Mi hær jo mange andre jille ord på sørlandet au

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, kom gjerne med andre ord også! :-)

      Slett
  4. Denne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.

    SvarSlett
  5. Von Shnellfahrer21. juni 2012 kl. 01:56

    Forræsten du.... Vaddå (= vaterpass) Et bløtt ord, mulig det staves vaddåh men...

    SvarSlett
  6. Veldig bra! Og det er eksempel på et ord som kanskje opprinnelig har hatt lang vokal vater og så blitt bløtet til "vader", før vokalen har blitt kort og konsonanten lang: vadder! Jeg føyer til i lista!

    SvarSlett
  7. Sneib, sprøyde, sprid.

    SvarSlett
  8. Råkkebanne Ændal hæ møe bra; Å edde meddæ? ska e klabbe teddæ?

    SvarSlett
  9. Til anonym 22/6: e e a å ede e au!

    Til innleiinga: Skøyte = båttype, men å skjøyde sammen to taustubber. Også: "Han fekk skjøyde på huset", dvs. papir på at han hadde kjøpt det. Bygde han på huset, kunne det hende han skøytte på huset.

    SvarSlett
  10. Dette er så morsomt å følge med på! Jeg tror jammen jeg melder overgang til sørlandsk. Trenger dere en totning i Kristiansand? :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, det trenger vi, Maje!!!!!!!! Tar du turen ner til sør i sommer, for å få litt "påfyll"? Ha gode dager!!!

      Slett
  11. Jeg har lest boga med stor glede i dag. Men det føles veldig rart og vanskelig å skrive på dialekt. Hvor skal gensa settes? Eksempelvis stum g foran j; gjeter uttaler vi som jeder og ikke gjeder. Det er mange andre eksempler på stumme bokstaver både som første og siste bokstav i ord. Ellers merker jeg meg flere ord som jeg uttaler med harde konsonanter. Dette gjelder bl.a eple, appelsin og leppe. Et ord i lista som jeg føler er en blanding av dialekt og bokmål er "fuglemad". De fleste av den yngre garde sier nok ful (med stum g!), som på rent bokmål. Men mange av oss eldre sier "faul" som jo er dialekt. Til slutt et spørsmål. En annen konsonant som byttes ut på sørlandsdialekt er g. Stikksag uttaler vi "stikksav". Men v er jo verken blaud eller blød. Hva er det som skjer her, og er det andre eksempler på liknende. Eller hva med nøkkelhull som blir "nøylehål". Her kan det se ut som om en dobbel konsonant bli til en vokal, og at vokalen u blir til å. Nei jeg gir opp mens "legen æ go". Jeg lover å gjøre mitt beste for å holde på dialekten min, men skriftlig blir det nok for det meste å bruke korrekt bokmål. Vh Tellef

    SvarSlett
  12. Tusen takk for fine kommentarer. I boga skriver vi bogmål - men med blaude konsonanter. ;)

    SvarSlett
  13. Vederkvegelig og vederkvegelse var ord jeg for første gange møtte på Sørlandet. De har vi ikke i dagligtalen hjemme i Østerdalen.

    SvarSlett
  14. Vederkvegelig og vederkvegelse var ord jeg for første gange møtte på Sørlandet. De har vi ikke i dagligtalen hjemme i Østerdalen.

    SvarSlett
  15. Hva med "å skyde me jever" eller "å gå på Jeneralen å ede"?
    Det er mange ler av meg fordi jeg bruker mjug G (J) i de ordene og uttaler det mer med "e" enn "æ". Det med denne voldsomme og overdrevne æ-en som de har begynt med i de seinere årene, er noe vas og er utrolig irriterende. Det har blitt til en lyd som kommer dypere nede fra strupen enn før, en slags guttural æ som nesten går over i en -a.
    Når folk kommenterer det med mjug G, kontrer jeg umiddelbart med "Gimlemoen", "gikk" etc. Før hørte jeg aldri f.eks at far eller andre eldre sa "gevær" med G og æ( som i det nymotens Gevæææær" )eller "General" med G.

    Ser kommentarene om "skøyter". Far var fødd og oppvokst i byen og han sa at folk alltid sa "skeiser" før i tida. Det var det vi sa hjemme også.

    Et annet ord jeg kom på her, er "kasen"
    "E blei så kasen nå"



    SvarSlett
  16. Kasen betyr jo doven/trøtt.
    En har jo også dæsen, som betyr kald eller såkalt frysepinne, dvs at en fryser lett.
    Dette ordet er det verb av også, å dæse, altså å fryse.

    SvarSlett
  17. Røyr=rør. Har en kompis fra Lillestrøm som har bodd her i mange år. Han sleit veldig med å forstå røyr og nøyle da han kom hit sør. Et anna ord æ ikke har hørt udenfor sørlandet er fu/fua

    SvarSlett
  18. Gosselig- Koselig, hyggelig (brukt i Søgne)

    SvarSlett